Fluefiskehilsen fra Vangrøfta 2010
Fishspot.no har mottatt en fluefiskehilsen fra tre karer som besøkte Vangrøfta i 2010. Karene har i sin hilsen beskrevet både elv og opphold i elva.
23 februar, 2011 | Kategorier:
Del denne saken:
Tre forventningsfulle karer ankom som vanlig Vangrøfta i Dalsbygda en sommerkveld i 2010. Blant mange flotte elver på østlandet er det som regel Vangrøfta vi velger å tilbringe flest timer ved, på leting etter stor vakende ørret. Vi kan starte med en kort beskrivelse av elven:
Den nederste delen, fra Glomma opp til Brufossen, er et visuelt pent parti med vekslende stryk, stille loner og kulper. Partiet skiller seg ut fra resten av elva, ved at det finnes harr der i tillegg til ørret, også store eksemplarer har vi blitt fortalt. Den 15 kilometer lange fluefiskesonen starter ved Brufossen. Det nederste partiet av fluefiskesonen består av vekslende strømforhold. Stryk og stilleflytende kulper, med et langt sammenhengende stille parti midt i.
Etter et langt strykparti gjennom skogen, åpner dalen seg, og elva renner stille gjennom Dalsbygdas flotte kulturlandskap. De nederste kilometerene her er elva relativt dyp, med en del fine brekk og strømkanter.
I de øverste kilometerene i dette området, nær Dalsbygda ”sentrum” er elva grunnere, og svært vakker. Det klare vannet, den lyse elvebunnen og de pene omgivelsene har også gjort dette området svært populært blant fluefiskere. Men fisken har lite skjul her, så vis hensyn når du går og speider etter vak. Mye ferdsel langs elvebredden stresser fisken.
Oppstrøms for det mest karakteristiske kulturlandskapet er vannføringen mindre, men elven fortsatt vakker. Stedvis er det stryk med små kulper imellom, stedvis er det fin homogen strøm. Dette partiet er litt vanskeligere tilgjengelig enn resten av fluefiskesonen, men det burde ikke være til hinder for et besøk.
En sammenhengende lang periode med strålende sol la en demper på døgnflueklekkingene de første dagene vi var på plass ved bredden, og det helt store fisket lot vente på seg. Imidlertid er Vangrøfta velsignet med ekstreme mengder med knott (ikke den typen som biter) som svermer over vannet på stilleflytende strekninger. På vindstille dager har disse en tendens til å klumpe seg i sammen på vannflata. 2-4 eksemplarer blir til en liten ball av knott som virrer rundt. Om de slåss, parrer seg, eller spiser på andre insekter vites ikke, men fisken synes uansett at dette er interessante saker. Tidvis kan de store knottsvermingene gi relativt bra fiske, og overraskende store fisker lar seg friste.
Etter noen dager med solbrent hud og klamme vadebukser kom regnet. Skyhøye forventninger om at det fuktige været umiddelbart skulle medføre teppeklekkinger av aurivilli fikk seg en knekk, men klekkingene kom etterhvert, og aurivilliene var mange når de først fant det passende å gå over i ny livsfase. To av oss satt selvfølgelig og koste seg med skjørost, og tørket klær på Kølbua (den lokale kafeen) da årets heftigste klekkingen pågikk, men tredjemann fikk noen heftige timer med fråtsende storfisk, tilslagsbom og fortomsbrudd.
Noen dager med ok klekkeforhold ga av og på klekkinger, og et pent antall store fisker fant veien til nettmaskene. I år klarte vi ikke å lande de aller største i elva, men vi hadde nærkontakt med dem, og vi kommer tilbake neste år!
Sigbjørn Nygård, Olav Grøndalen og Håvard Nygaard
|